Terningkast fem: «Lett fordøyelig om ultraprosessert mat», skriver Andreas Wiese i Dagbladet.
«Matnyttig om unyttig mat», skriver Joacim Lund i Aftenposten.
«Imponerende nær dokumentarbok,» skriver Morten Strand i Dagbladet og gir terningkast seks.
«Et troverdig portrett av tv-stjernen som ble Ukrainas president, av krigen som har gjort ham til en historisk leder, og av intrigene som utspiller seg rundt den nå 46 år gamle Zelenskyj,» skriver Tove Gravdal i Morgenbladet.
BT-intervju med Cat Bohannon.
«Bokas suksess skyldes også at forfatteren er en essayist og poet som kan kunsten å skrive godt, noe som er ført videre i Lene Stokseths ledige og presise oversettelse», skriver Tore Linné Eriksen i Klassekampen.
«'Nexus' er ein intellektuell kraftprestasjon og ei overveldande lesaroppleving for den som liker lange linjer og store overblikk. […] Statsrådane bør få kvar sitt eksemplar», skriver Tom Hetland i Stavanger Aftenblad og gir terningkast seks.
«Alarm! Vi har ikke fulgt med i timen!» skriver Inger Bentzrud i Dagbladet og gir boken terningkast fem.
«Måten han setter informasjon inn i en historisk sammenheng, er spennende», skriver Gunnar Kagge i Aftenposten.
«Yuval Noah Harari er en god og lettfattelig guide i det som i andres hender ville fremstått som tung materie», skriver Varg Lukas Folkman i Dagens Næringsliv.
«Johanna Mo skriver godt og vet hvordan hun skal fortelle en historie», skriver Marit Egaas i Stavanger Aftenblad.
«Chris Whitaker er et vittig sjarmtroll, og han lurer til seg en femmer denne gangen også», skriver Steinar Brandslet i Stavanger Aftenblad.
«Oversetter Lene Stokseth har gjort en god jobb med en oversettelse som krever både et norsk språk til kjønns- og identitetsdiskusjonen, og språket i filmbransjen og Hollywood-bobla,» skriver Andreas Wiese i Dagbladet.
«Filmstjernen Elliot Page sto frem som trans for tre år siden. I sin velskrevne selvbiografi tar han et harmdirrende oppgjør med et hyklersk Hollywood,» skriver Ingrid Åbergsjord i Aftenposten.
«Født under Vietnamkrigen, skriver landets historie på ny.» Se pressemelding fra NTB.
Bok 1 i serien Crookhaven
Nominert til Waterstones Children's Book Prize 2024 i klassen for «Young Readers».
«… om bare halvparten er sant, er det rystende nok,» skriver Robert Hoftun Gjestad i Aftenposten.
«Elegante boksvev gjennom tre tusen år» og «glimrende oversatt», skriver Stein Roll i Adressa og gir terningkast seks.
«Et stilig dypdykk i bokas 5000 år lange historie», skriver Cathrine Krøger i Dagbladet og gir terningkast fem.
«Ein forførande vegvisar til bokas historie […] litterær sakprosa som det både må ha vore ei utfordring og ei glede å jobbe med for omsetjar Lene Stokseth. Den gleda er lett å spore når eg les», skriver Margunn Vikingstad i Morgenbladet.
«Usedvanlig rikt og underholdende om bokas og skriftens historie», skriver Geir Pollen i Klassekampen.
«Et skattkammer av en bok» og «nå […] på norsk i Lene Stokseths fantastiske oversettelse av forfatterens snirklete og detaljrike språk», skriver Anna Serafina S. Kvam i Stavanger Aftenblad.
«De ofret seg for bøkene» – intervju med Irene Vallejo i Klassekampen.
«Irene Vallejo fengslar lesarane med den smått utrulege historia om skriftmedia frå steintavler til laptop i boka 'Evigheten i et siv'», skriver en begeistret Marta Norheim i nrk.no.
Fin omtale i NRK Bok 25. mars 2022.
«Til tider fengslende, men også pratsomt og lettbent», skriver Preben Jordal i Aftenposten.
«Sjarmerende improvisert, lekende og reflektert,» skriver Marius Wulfsberg i Dagbladet.
Dagblad-intervju med Henrette Steenstrup om leselyst 1. februar 2022: - Hva leser du nå? Henriette svarer: - Will Smiths selvbiografi, «Will». Den er overraskende godt skrevet og klarer å løfte hans egen historie opp til å handle om noe mer enn ham. (Oversetteren er helt enig.)
«Forfatteren holder koken i bind to av Öland-serien», skriver Marit Egaas i Stavanger Aftenblad.
«Frigjørende for folk som føler/tror at de ikke behersker matematikk. Dette har utvilsomt også en meget god oversettelse, ved Lene Stokseth, mye av æren for», skriver Geir Martinussen i utdanningsnytt.no.
Presentasjon på NFFOs hjemmeside i forbindelse med nominasjonen til Rosettaprisen 2023.
«Strålende bok», skriver Cathrine Krøger i Dagbladet.
«Boken bør leses med kritisk nysgjerrighet», skriver Kalle Moene i Klassekampen.
«'Butler for verden' er medrivende og deprimerende lesning på samme tid», skriver Bjørn Ivar Fyksen i Klassekampen.
«Det er grunn til å berømme gravende journalister som Oliver Bullough», skriver Mikael Godø i Vinduet.
NTB-intervju med Yuval Noah Harari.
«Årets viktigste bok», skriver Andreas Wiese i Dagbladet og gir Klimaboka terningkast 6.
«Dommens dag over homo sapiens», skriver Ola Hegdahl i nrk.no.
«Ikke noe 'bla, bla' i Greta Thunbergs nye klimabok. Sjelden har jeg lest og forstått på et mer grunnleggende vis hvilken systemendring vi nå står overfor,» skriver Andrew Kroglund i Vårt land.
Se intervju med Greta Thunberg på nrk.no her (innslag nr. 14).
Samtale om Klimaboka i Åpen bok 27.10.2022
«Klimaboka fortener terningkast høgare enn seks. Tekstane er engasjerande og lettlesne. Temmeleg tung forsking har blitt slipt og kvesst sånn at ho er lett å forstå. Du både blir og føler deg smart av å lesa Klimaboka», skriver Magnus Rotevatn i Framtida.
Anna Kvam i Stavanger Aftenblad gir Klimaboka terningkast 6 og skriver: «Greta Thunberg kjører sitt eget løp. Og for et løp!»
«Skal du kunne danne deg det store bildet, må du lese Klimaboka, den mest fullstendige, lettfattelige framstillingen av klimakrisa til nå», skriver Tom Egil Hverven i Klassekampen.
Les om Russlands protester mot den norske nettavisen The Independent Barents Observer, som har et eget kapittel i boken.
Aftenposten har intervjuet Jessikka Aro.
I Dagbladets omtale av boken står det blant annet: «- Jessikka Aro var en pioner og en journalistisk helt som ble utsatt for veldig mange angrep for sitt arbeid med å avsløre hvordan russiske trollfabrikker systematisk blandet seg inn i vestlig media, politikk og samfunnsdebatt», sier Thomas Nielsen, redaktør i The Independent Barents Observer.
Carline Tromp skriver om «Putins troll» i Klassekampens Bokmagasin.
«Som et svar på ropet om en smule lys og inspirasjon i hverdagen», skriver Ola Hegdahl i nrk.no.
Inger Bentzrud i Dagbladet er (mildest talt) ikke imponert.
«Lene Stokseths oversettelse fra engelsk glir uanstrengt», skriver Andrew Kroglund i Vårt Land.
Hilde Bjørhovde gir boken god omtale i Aftenposten.
Terningkast 6 i Adresseavisen.
Davy Wathne og Jonas på ti år liker Den store fotballboka.
Gro Jørstad Nilsen gir boka god omtale på barnebokkritikk.no (og skryter av oversetterne!).
Marius Wulfsberg i Dagbladet er begeistret.
Knut Hoem i NRK liker også denne boken!
Knut Hoem i NRK gir "Huset i Damaskus" fin omtale.
Hør den spennende samtalen om boken i NRK P1s "Åpen bok" 7. februar, fra ca. 27 minutter ut i programmet.
Nettavisen: «Sterk roman midt mellom fiksjon og virkelighet.»
Jan Erik Smilden i Dagbladet gir terningkast 5 og beskriver boken slik: «Grusom».
Se intervju med Christina Lamb på «Globala torget» på Umeå Littfest (ca. 1 time ut i sendingen).
Rosende omtale av boken og fint intervju med Sabrina Ghayour i D2.
«Fargerik og fristende,» skriver Miriam Folland i nrk.no.
Overbevisende om «ensomhetsepidemien», skriver Ellen Sofie Lauritzen i Dagens Næringsliv.
Spennende og underholdende om ensomhet, skriver Hilde Østby i Aftenposten.
Les Tone Sofie Aglens omtale i VG.
Jonas Gahr Støre skriver om boken i Dagens Næringsliv.
Virkelig et tankevekkende verk, skriver Jan-Erik Østlie i FriFagbevegelse.no.
Interessant artikkel av Dag O. Hessen om «Ensomhetens århundre» i Klassekampen.
Ola Hegdal i nrk.no er skeptisk.
Den beste spenningsromanen jeg noen gang har lest!
Fin anmeldelse i Adresseavisen!
Sindre Hovdenakk i VG anmelder boken her (uten å nevne hvem som har oversatt den).
The Guardian 1. juni 2018: «Greer’s Pulitzer-winning satirical novel tracks a lovelorn writer on a cathartic voyage of self-discovery. Less is an author too old to be fresh and too young to be rediscovered, one who never sits next to anyone on a plane who has heard of his books. Novels about novelists are always a risk, but Less is about anyone who has allowed their calling to define them at the expense of their humanity. Writers may blush in the mirror it holds up to them, but many readers will find it as endearing as the very best of Armistead Maupin.»
Foreningen !les anbefaler Mindre.
Se Guri Hjeltnes' gode anmeldelse i VG 3. juli 2019.
Se Arne Dvergsdals strålende anmeldelse i Dagbladet 9. juli 2019.
Dagbladet gir terningkast 5.
«Befriende, men brutalt,» skriver Ole Mathismoen i Aftenposten 25. september 2019.
Her er Guri Hjeltnes' anmeldelse i VG 24. august 2019.
En av årets 10 beste biografier, ifølge Boktips.
En av årets 10 beste biografier, ifølge Boktips.
Les om boklanseringen i USA Today.
Knut Hoem omtaler boken i Nyhetsmorgen på NRK P2 18. september 2019.
Asle Tojes anmeldelse i Aftenposten 15. september 2019.
Femmer fra Marius Wulfsberg i Dagbladet 18. september 2019.
Aftenposten 17. september 2019 (journalist: Per Anders Johansen): USA saksøker Snowdens bok.
En strålende anmeldelse fra Knut Hoem i NRK.
Fin omtale av boken i NRK P2s "Åpen bok", fra ca. kl. 08.05 – 08.20.
Nominert til Kulturdepartementets pris for beste oversettelse av barne- og ungdomsbøker 2019. Her er juryens begrunnelse:
«Språket i romanen er kraftfullt og hardtslående, men også filosoferende og poetisk, i Lene Stokseths oversettelse. Originalens inderlighet og sterke formidling av ungdommelig overbevisning er godt ivaretatt av oversetteren. Språket flyter godt og naturlig, og den váre og til tider nærmest desperate tonen i den svenske originalteksten formidles utmerket også i norsk språkdrakt.»
Anmeldelse i Göteborgs-Posten.
Nydelig anmeldelse på forebygging.no.
Foreningen !les anbefaler «Alt skal brenne».
Fin radio-omtalte på NRK, fra ca. 05.30 til ca. 11.30 minutter.
Les Anne Cathrine Straumes strålende anmeldelse på nrk.no.
Spennende samtale om ungdomsbøker på NRK P2s «Åpen bok» søndag 8. desember 2019. (Om «Alt skal brenne» fra 41.45 minutter)
Fin omtale i Dagbladet 9. desember 2019.
Begeistret omtale i barnebokkritikk.no.
Syv oversettere på én bok! VG 20. januar 2018
Les Forlagslivs intervju med forfatteren.
Dagens Næringslivs omtale av boken.
Les Christian Kjelstrups intervju med Yuval Noah Harari i Samtiden.
Om Harari i Wired.
Denne boken vippet helseminister Bent Høie av pinnen.
Se Amy Cuddys TED-talk om kroppsspråk.
I Nattergalen i Sunset Boulevard spiller en av Scarlett O'Haras hatter fra Tatt av vinden en viktig rolle. Forfatter Susan Meissner forteller om bakgrunnen for det her, i «Why that hat?".
Bok365 har intervjuet Johanna Lindbäck.
Rosende omtale fra Radio Rjukan!
Les Sindre Hovdenakks anmeldelse av boken i VG her.
Dag O. Hessen roser boken her.
Frode Bjerkestrand i BT har lest «Homo Deus». Se her.
Se den fabelaktige forfatteren Anne Hope Jahren på Lindmo 9. september 2017 (etter 15 minutter).
Hør Anne Hope Jahren på Nitimen 11. september 2017.
Les Aftenpostens intervju med Anne Hope Jahren 16. september 2017.
Portrettintervju i Dagens Næringsliv 16. september 2017 (bak betalingsmur).
Anne Hope Jahren om boken og trærnes forunderlige liv.
Nydelig anmeldelse i barnebokkritikk.no.
Se Brené Browns TED-talk her.
«Forunderlig nok klarer Harari å gi en til tider nesten munter beskrivelse av vår lange ferd mot undergangen. Han skriver lett og elegant om biologi, arkeologi, idéhistorie og teknologi. Lene Stokseth har sørget for at språket flyter like fint på norsk.»
Yuval Harari på Skavlan 31. mars 2017 (26 minutter ut i programmet).
Barack Obama anbefaler Yuval Hararis "Sapiens"! (Jeg er selvsagt helt enig i den vurderingen.) Se hans begeistrede omtale her.
Bok365 omtaler boken her.
Obama er ikke den eneste som lar seg begeistre av "Sapiens". Her er en hyllest fra kulturredaktør Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende (fra 18.09.2016)
Om oppfølgeren til "Sapiens": Interessant intervju med Yuval Noah Harari i The Guardian
Her har Harari er interessant artikkel om temaet i oppfølgeren «Homo Deus» i Financial Times.
Sven Egil Omdal i Bergens Tidende 19. februar 2016.
Se intervjuet med Harari i Torp på NRK2 12. mai 2016!
Hør Harari i 3 intervjuer på NRK P2s "Ekko":
6. april 2016 – Hvordan mennesket spiste av kunnskapens tre
13. april 2016 – Vitenskapsrevolusjonen
20. april 2016 – Kan vi ta livet av døden?
Sindre Hovdenakk i VG 5. mars 2016: "Denne femte boken om Bergman og co er like lett og levende skrevet som de forrige, og det er grunn til å nevne den norske oversetteren Lene Stokseths sikre språk."
Les innlegget "Majken på norska" i bloggen til forfatter Johanna Lindbäck.
«En av bokas styrker er språket. Johanna Lindbäck og oversetter Lene Stokseth treffer ungdommens språk,» skriver Linn T. Sunde i barnebokkritikk.no.
«Johanna Lindbäcks bok Litt sammen er rett og slett veldig bra ... »
MORTEN OLSEN HAUGEN, AFTENPOSTEN, 13. juli 2016
Ta en titt på Mark Lamprells Roma! Oversetteren har gått i forfatterens og romanpersonenes fotspor. Teksten under bildene er utdrag fra boken, og alle bildene er tatt av oversetteren.
Ponte Sant'Angelo
Hun var ikke og hadde heller aldri vært noen skjønnhet, men den gråhårede 79 år gamle Lizzie Lloyd-James, for anedningen kledd i sørgelilla, hadde glimt i øyet og var uimotståelig på sin måte. Nei vel, hadde hun innrømmet for seg selv samme morgen, så var det ikke noe som het "sørgelilla", men hun så ut som et lik i svart, så da ble det sånn. Lizzie snakket til duen: "Henry vil til Roma." Stemmen bar tydelig preg av at hun tilhørte den britiske overklassen. Fuglen la hodet på skakke. Bak henne i det mørke, skinnende rene rommet, svarte en kvinnestemme som ikke kunne skjule at eieren var fra de landlige Bristol-traktene vest i landet: "Et opphold i Roma. Så vi kan få litt vind i skjørtene." Lizzie tok opp det slitte arket og holdt det opp mot lyset. Så lette hun i lommene til hun oppdaget at hun hadde lesebrillene hengende i et kjede rundt halsen. Hun satte dem på nesen og skjøv dem litt opp og ned til hun kunne se klart. "Han vil til en eller annen bro …" sa Lizzie. Stemmen svarte: "Ponte Sant'Angelo." "Ja, broen med englene," sa Lizzie og myste på arket. "Ifølge det som står her, var det der dere møttes." "Ja, det stemmer," sa Constance. "Gode Gud."
Hotel Montini
Det var tidlig på ettermiddagen, midt i siestatiden, og de to tredørene til det loslitte hotellet var lukket og låst. Gianni ergret seg over det, men de to kvinnene føyset ham videre, siden han allerede var sent ute til avtalen om å kjøre sin aldrende mor til en fotpleietime. Lizzie ringte på dørklokken av messing og hamret på døren.
På motsatt side av piazzaen ble de solgule bygningene overskygget av den ruvende sideveggen til Santa Maria ai Monti. En liten jente i lyseblå kjole vinket til de gamle damene fra en døråpning. Constance vinket tilbake. Da hun snudde seg, sto Lizzie og myste opp mot den merkelige geiteløveskapningen av stein som støttet opp en liten Julie-balkong rett over hoveddøren. "Er den der ny?" spurte Lizzie. "Hva da?" "Den geitegreia." "Det tror jeg ikke. Hvordan det?" "Jeg liker den ikke," sa Lizzie.
Via dei Coronari
Alice begynte å lete etter mobilen for å ta bilder. Mens hun gjorde det, sa nye Alice til gamle Alice at hun ikke måtte kaste bort verdifull tid på å dokumentere opplevelsen, men oppleve den. Se, sa hun til seg selv. Se godt. Alice sluttet med det hun holdt på med, og så. Via di San Simone var et syn for guder. Den var ti skritt bred og tretti skritt lang, og bak henne åpnet den seg mot Via dei Coronari, Piazza di San Salvatore in Lauro, og bak der igjen den beige mursteinsmonolitten som var San Salvatore-kirken. … Femten skritt ute på den lille plassen førte en stor steintrapp med travertinkanter, hullete av elde, opp til villaen til høyre, som hadde fire flaskegrønne tredører, hver med et smijernsmønster i hodehøyde. På bakkenivå strakte trappen seg halvveis over gaten, men før den nådde helt opp til de grønne dørene, endret den retning og vinkel og smalnet veldig. Hvordan kunne dette ha blitt en så praktfull komposisjon, uten symmetri og tilsynelatende uten noen form for planlegging? undret Alice.
Via Margutta
"Å, se, her er gaten min! Og deres," sa doktor Stephanie. Da hun svingte mot høyre til Via Margutta fra Vicolo dell'Orto di Napoli, pekte hun nonchalant til venstre. "Fellini bodde rett der borte." Selvsagt gjorde han det, tenkte Meg. Selvsagt bor du i de vanvittig vakre gaten der en berømt filmregissør holdt hoff en gang i tiden. Selvsagt. Som om ikke det var ille nok, tentes de gamle gatelyktene bortover hele Via Margutta i samme øyeblikk. Det var et magisk syn. "Jeg bor der inne," sa Stephanie og pekte mot en praktfull gårdsplass drapert med villvin og purpurrød blåregn.
Santa Barbara dei Librari
De svingte til venstre og kom til Largo dei Librari, en traktformet gårdsplass i tre bygningers lengde. Helt i enden av plassen lå den lille kirken Santa Barbara inneklemt mellom to store, gamle, sekulære bygninger. Leiegården vegg i vegg var blitt utvidet slik at den stakk ut over toppen av kirkeskipet til venstre. Det var som om den store bøllen av en bygning prøvde å skubbe vekk den lille kirken. "Er den ikke liten og rar?" spurte Constance. Lizzie var sliten, tørst, sulten, varm og ikke i form til å se humoren i noe som helst.
Cestiuspyramiden
Alice pekte på noe som så ut som en pyramide, fullstendig malplassert bak ruinene av den aurelianske muren. "Tror du de slepte den hit fra Egypt?" spurte hun, fremdeles med is og kjeks i munnen. August snudde seg og oppdaget det massive geometriske byggverket for første gang. Han gikk mentalt gjennom arkivene fra grunnkurset i arkitekturhistorie, men fant ingenting. Da de kom nærmere, kunne de se at deler av den aurelianske muren var bygd inn i siden av pyramiden. August studerte en messingplakett som ga en kort, historisk redegjørelse for byggverket på italiensk og engelsk, men engelsken var så snirklete og hadde så mange merkelige ord og vendinger at den var vanskelig å forstå. "Det var en romersk fyr som bygde den som gravkammer," oppsummerte han. "Han ligger visst under der et sted." "Han må ha vært veldig viktig," sa Alice. "Se på meg," sa August og anla en stemme som han syntes passet til pyramidens for lengst avdøde beboer. "Jeg har en veldig stor og spiss en." "Ja visst. Menn og obeliskene deres," sa Alice.
Shelley
Det var Alice som oppdaget ham først. Da August så henne stå helt stille, skjønte han at hun hadde funnet mannen, og stilte seg ved siden av henne foran den enkle marmorblokken som lå på bakken med inskripsjonen Percy Bysshe Shelley og noen latinske ord: COR CORDIUM. August trodde det hadde noe med hjerter å gjøre, men var ikke helt sikker. Shelleys fødsels- og dødsdato var også gravert inn på latin, over et engelsk dikt: Ingenting ved ham vil falme / Men gjennomgå en dyp forvandling / Til noe mektig og merkverdig. Alice gikk videre. August hørte et lite utrop. Han kom bort og stilte seg ved siden av henne der hun sto og så ned på en liten gravstein. "Sønnen hans, William," sa hun. "Han ble fire år gammel."
Keats
Alice la pekefingeren på leppene hans for å få ham til å tie. "Hysj," sa hun lavt og smilte opp til ham. Det var første gang hun hadde rørt ved ansiktet hans. Han lurte på om han skulle legge seg ned ved siden av Keats og dø der og da. "Vi er i diktet," hvisket hun. "Nå, dette, alt rundt oss, er et dikt."
Hvorfor ikke nyte en Lamprini, forfatterens egenkomponerte drink, til boken?
Bokstaver.no: "Sommerens sjarmbombe"
Ukens boktips i VG.
Bloggen Heartart anbefaler Veien til Roma.
KK anbefaler!
Erling Koldaas i Trønder-Avisa gir terningkast 5 til Arkitekten i Paris.
«Närheten til personerna skaver, man känner ju igen sig.» Se mer av DNs flotte anmeldelse av boken her.
Skavlan intervjuer Arianna Huffington her.
Hurra! Hovedbok i Bokklubben Ungdom!
Vinner av Pulitzerprisen 2015.
Anmeldelser
«Samtidig er den litterære atmosfæren og det særegne språket – glimrende ivaretatt av oversetter Lene Stokseth – av et helt annet kaliber enn den gjengse flyplassroman. Språket er ikke eksperimentelt på en anmassende måte, men det er annerledes. Tidvis korthugd. Fortettet. Ofte blomstrende. En rar miks av treffende metaforer og lett overdrevne språkbilder. Suggererende. Anthony Doerr er en leken dikter.»
Tom Egeland, VG
«Alt lyset vi ikke ser» er stødig oversatt av Lene Stokseth.
Anne Cathrine Straume, NRK
Omtale i barnebokkritikk.no.
Dagbladet-intervju med Amy Tan
Bok 1 i serien Kloden under vann
Anmeldelser
«Språket er flytende og lettlest. Forfatteren benytter poetiske og filosofiske vendinger som ikke virker malplassert i den spenningsbaserte handlingen. “Hvor mange forskjellige smil har egentlig et menneske?,” er et eksempel. Det får leseren til å stoppe opp og tenke litt ekstra, uten at det bryter med flyten.»
Katrine Kirkeby Arnold, barnebokkritikk.no
Min oversettelse av Sofia Nordins Ett sekund om gangen fra svensk (Mangschou) ble nominert til Kulturdepartementets oversetterpris for barne- og ungdomsbøker utgitt i 2014. Juryens begrunnelse:
«Lene Stokseths oversettelse av Sofia Nordins framtidsroman ivaretar det intense drivet i en fortelling som ikke er preget av mye ytre handling. Men dramatikken bak er stor: Fortelleren Hedvig opplever at familien hennes og hele samfunnet rundt henne dør av feber. Hun flykter ut i skogen, finner et forlatt gårdsbruk, prøver å ta seg av dyrene der. I alle handlingene hun utfører ligger savnet etter foreldrene og broren, og selvfølgelig det store spørsmålet: Er hun helt alene i verden? Eller finnes det flere som henne der ute? Denne redselen for å være alene i verden er noe alle ungdommer kan kjenne seg igjen i. Samtidig er det noe engasjerende i dette å måtte starte på nytt, lære seg alt som skal til for å overleve. Slik blir «Ett sekund om gangen» en stor leseopplevelse. Leseren vil og må følge Hedvig steg for steg på den ensomme og farefulle veien hun er blitt tvunget inn på. Dette er første bok i en planlagt serie på tre, en serie juryen tror har klassikerpotensiale.»
Anmeldelser
Fra Hilde Mugaas’ artikkel «Lågmælt katastrofe» i Mellom, tidsskrift for omsett litteratur, 1/2015:
«Men denne boka er så spesiell, at det er nett det ‘intense drivet’ Hedvig si forteljing som er boka. Og samstundes er dette omsettarens største utfordring å formidle i norsk språkdrakt. ... Stokseth gjer alt riktig, og teksten kjennest overtydande på norsk. Ho er var for dei små detaljane som gjer Hedvig sitt direkte språk truverdig.